Programmeringsspråk COBOL

Oversikt

COBOL (Common Business-Oriented Language) er eit av dei eldste høgnivå programmeringsspråk, primært tilpassa for forretningsapplikasjonar. Introduksjonen skjedde på slutten av 1950-talet, og COBOL er designa for å handtere store mengder databehandling som typisk finst i kommersielle miljø. Det har ein omstendeleg syntaks som er meint å vere sjølv-dokumenterande, noko som gjer det enklare for ikkje-programmerarar å forstå koden. Til tross for at det er over seks tiår gammalt, er COBOL framleis i aktiv bruk, spesielt i eldre system innan bank, offentleg sektor og forsikring.

Historiske Aspekt

Oppretting og Tidleg Adopsjon

COBOL blei utvikla som eit svar på behovet for eit standardisert språk for forretningsapplikasjonar. Det første møtet for å diskutere COBOL fann stad i 1959, der eit konsortium av representantar frå regjeringa og industrien deltok. Målet var å lage eit språk som kunne prosessere forretningsdata, som varierte mykje mellom ulike plattformer. Dei første spesifikasjonane blei publisert i 1960, og populariteten auka i 1960-åra då bedrifter begynte å gå frå assembler-språk til høgnivå programmering for meir effektiv databehandling.

Utvikling og Standardisering

Utviklinga av COBOL heldt fram gjennom 1970- og 1980-åra, med fleire revisjonar og forbetringar for å auke funksjonalitet og ytelse. ANSI standardiserte COBOL, med oppdaterte versjonar som blei utgitt i 1974, 1985 og 2002. Til tross for innføringa av meir moderne programmeringsspråk, heldt COBOL fram med å ha ei betydelig tilstedeværelse i næringslivet, delvis på grunn av den enorme investeringen i eksisterande COBOL-applikasjonar.

Noverande Tilstand og Innflytelse

I dag er COBOL framleis mykje brukt, spesielt i stordata-miljø. Mange eldre system køyrer framleis kjerneoperasjonar i finansinstitusjonar og offentlege sektor. Moderne initiativ har forsøkt å integrere COBOL med samtids teknologi, som skytjenester og nettjenester. I tillegg har tiltak som "COBOL 2020"-prosjektet som mål å modernisere språket ytterlegare, og sikre at det er relevant i dagens teknologiske landskap.

Syntaksfunksjonar i COBOL

Omstendeleg Syntaks

COBOL har ein omstendeleg, engelsk-liknande syntaks, som legg til rette for lesbarheit. For eksempel kan ei enkel datadeklarasjon sjå slik ut:

01 CUSTOMER-NAME     PIC A(30).

Datatypar

COBOL tilbyr fleire datatypar, inkludert alfanumerisk (A), numerisk (9) og desimal (V). Ei definisjon av ein numerisk variabel vil sjå slik ut:

01 ACCOUNT-BALANCE   PIC 9(10)V99.

Divisjonsstruktur

COBOL-program er delt inn i fire hovuddivisjonar: Identifikasjon, Miljø, Data og Prosedyre. Denne inndelinga hjelper til med å organisere koden logisk. Eit eksempel på ein programstruktur:

       IDENTIFICATION DIVISION.
       PROGRAM-ID. HelloWorld.
       ENVIRONMENT DIVISION.
       DATA DIVISION.
       PROCEDURE DIVISION.
           DISPLAY 'Hello, World!'.
           STOP RUN.

Filbehandling

COBOL har innebygd støtte for filoperasjonar. Fildeklarasjonar og operasjonar (som OPEN, READ, WRITE) i COBOL er enkle:

01 CUSTOMER-FILE    FILE SECTION.
   02 CUSTOMER-RECORD RECORD.
       03 CUSTOMER-NAME     PIC A(30).
       03 CUSTOMER-BALANCE  PIC 9(10)V99.

Betinga Utsagn

COBOL bruker IF, THEN, og ELSE konstruksjonar for betinga logikk:

IF CUSTOMER-BALANCE > 1000 THEN
    DISPLAY 'VIP Customer'
ELSE
    DISPLAY 'Standard Customer'.

Løkke Konstruksjonar

PERFORM setninga blir brukt for løkkekonstruksjonar i COBOL:

PERFORM VARYING I FROM 1 BY 1 UNTIL I > 10
    DISPLAY I.

Avsnitt og Seksjonar

COBOL organiserer kode i avsnitt og seksjonar, noko som aukar modulær programmering:

MAIN-LOGIC SECTION.
    DISPLAY 'Start of the program'.
END MAIN-LOGIC.

Kommentarar

COBOL støttar kommentarar, som kan ta to former: stjerner i første kolonne eller * teiknet i koden:

* Dette er ein kommentar

Numeriske Utrekningar

COBOL tillèt aritmetiske operasjonar ved hjelp av COMPUTE setninga:

COMPUTE TOTAL-PRICE = ITEM-PRICE * ITEM-QUANTITY.

Strengmanipulering

COBOL tilbyr strengmanipulering med operasjonar som STRING, UNSTRING:

STRING FIRST-NAME DELIMITED BY SPACE
       LAST-NAME DELIMITED BY SPACE
       INTO FULL-NAME.

Utviklarverktøy og Kjøretidsmiljø

Kompilatorar og Tolkarar

Det finst mange COBOL-kompilatorar og tolkarar i dag, inkludert Micro Focus COBOL, GnuCOBOL, og Fujitsu COBOL. Kvar av dei tilbyr ulik støtte for moderne funksjonar og integrasjonskapabilitetar.

Integrerte Utviklingsmiljø (IDE)

Populære IDE-ar for COBOL-utvikling inkluderer Micro Focus Visual COBOL, IBM Rational Developer for System z, og Eclipse med COBOL-pluginar. Desse IDE-ane legg til rette for enklare koding, feilsøking og prosjektleiing.

Prosjektoppsett

Typisk involverer eit COBOL-prosjekt å lage ei kildefil med .cob-utviding og kompilere den med ein passende kompilator. Byggeprosessen inkluderer vanlegvis å kompilere kildekoden til eit kjørbart format som kan køyre på eit mål-system.

Applikasjonar av COBOL

COBOL blir primært brukt i sektorar der storskala databehandling er essensiell. Dens applikasjonar inkluderer:

Sammenlikning med Lignande Språk

COBOL står i kontrast til generelle programmeringsspråk som Python, Java, og C#. Dens syntaks er betraktelig meir omstendeleg, med fokus på lesbarheit og forretningslogikk framfor kortfattaheit som ein finn i moderne språk.

Innan programmeringsspråk vektlegg COBOL lesbarheit og vedlikehald, noko som gjer det tiltalande for bransjar der klarheit og korrektheit er avgjerande.

Tips for Kilde-til-Kilde Oversetting

Når ein vurderer å oversette COBOL-kode til andre språk, er det viktig å fokusere på logikkstrukturen snarare enn ei linje-for-linje oversetting. Konsepta om datatypar, filbehandling og prosedyreprogrammering er avgjerande for å oppretthalde integriteten til forretningslogikken.

Eksisterande Verktøy

Fleire verktøy kan lette oversettingar eller transformasjonar frå COBOL til moderne språk, slik som: