Haskell er eit statisk typa, rein funksjonelt programmeringsspråk kjent for si uttrykksfullheit og robustheit. Det legg vekt på bruken av matematiske funksjonar og immutabilitet, noko som gjer at utviklarar kan skrive kortfatta og klarare kode. Haskell er utforma for å lette utviklinga av storskalapplikasjonar samtidig som det oppretthald ein høg grad av abstraksjon. Det er spesielt godt eigna for oppgåver som involverer komplekse algoritmar, dataanalyse og samtidige programmering på grunn av sitt kraftige typesystem og late evaluering.
Haskell blei til i slutten av 1980-talet som eit standardisert, open-kjelde programmeringsspråk for å samle fleire eksisterande funksjonelle språk, inkludert Miranda og ML. Språket blei oppkalla etter Haskell Curry, ein matematiker og logikar som sitt arbeid med kombinatorisk logikk la grunnlaget for funksjonell programmering.
Fyrste innsats førte til opprettinga av den fyrste versjonen, Haskell 1.0, i 1990. I åra som følgde blei ulike utvidingar og forbetringar introdusert, med Haskell 98-standarden som blei publisert i 1999. Denne standardiseringa hadde som mål å skape eit stabilt grunnlag for det voksande bibliotek-økosystemet og lette breiare adopsjon både i akademia og industri.
I dag har Haskell modna til eit allsidig språk som er mykje brukt i akademia, industri og forsking. Med utviklinga av verktøy som GHC (Glasgow Haskell Compiler) og bibliotek som Haskell Platform, har fellesskapet fremja omfattande støtte for ulike applikasjonar, spesielt innan felt som datavitenskap, finans og webutvikling.
Haskell hentar inspirasjon frå ei rekkje funksjonelle språk og paradigmer, og inkorporerer idear frå språk som Lisp og ML. Det deler også røter med språk som Erlang og Scala, spesielt i deira funksjonelle programmeringsaspekt. Haskells typesystem har påverka språk som Rust og Swift, som inkorporerer funksjonelle programmeringselement saman med imperativ paradigmer.
Haskell nyttar eit sterkt statisk typesystem, som sjekkar typar ved kompilering. Denne tilnærminga minimerer runtime-feil og aukar kodepålitelegheit.
add :: Int -> Int -> Int
add x y = x + y
Haskell kan automatisk inferere typar, noko som gjer at funksjonsdeklarsjonar kan vere kortfatta samtidig som type-sikkerheit oppretthaldast.
square x = x * x
Haskells evalueringsstrategi er late, som betyr at uttrykk ikkje blir evaluert før verdiane faktisk er nødvendige, noko som gjer det mogleg med uendelege datastrukturar og betre ytelse i visse scenario.
ones :: [Int]
ones = 1 : ones -- Lagar ei uendeleg liste med 1-ar
Funksjonar i Haskell er førsteklasses borgarar, noko som gjer at dei kan bli sende som argument, returnert frå andre funksjonar, og lagra i datastrukturar.
applyTwice f x = f (f x)
Mønster matching gir ein kortfatta måte å destrukturere data på, noko som gjer koden enklare å lese og skrive.
describeList :: [a] -> String
describeList [] = "Lista er tom."
describeList [x] = "Lista har eitt element."
describeList xs = "Lista har fleire element."
All data i Haskell er immutable, noko som betyr at det ikkje kan bli endra når det er oppretta. Dette oppmuntrar til ein deklarativ programmeringsstil og unngår bivirkningar.
x = 5
-- x = x + 1 -- Dette ville forårsaka ein feil
Haskell nyttar monader for å handtere bivirkningar og administrere tilstand, og gir ein kraftig abstraksjon for sekvensering av berekningar.
import Control.Monad
main = do
putStrLn "Skriv inn namnet ditt:"
name <- getLine
putStrLn ("Hei, " ++ name ++ "!")
Listekomprehensjonar gjer det mogleg å konstruere lister på ein kortfatta og lesbar måte basert på eksisterande lister, med filtrering og mapping-funksjonar.
evens = [x | x <- [1..10], even x] -- Genererer ei liste med partall
Haskell oppmuntrar til bruk av høgare ordens funksjonar, som gjer at funksjonar kan ta andre funksjonar som parameter.
map :: (a -> b) -> [a] -> [b]
map f xs = [f x | x <- xs]
Haskells typeklasser tillèt polymorfisme og gjer det mogleg for utviklarar å definere generiske grensesnitt som ulike typar kan implementere.
class Eq a where
(==) :: a -> a -> Bool
GHC er den mest brukte Haskell-kompilatoren, og tilbyr ein høgtytande optimaliseringskompilator og omfattande støtte for Haskell-funksjonar, inkludert samtidighet og parallellisme.
Stack og Cabal er populære byggesystem for å administrere Haskell-prosjekt. Stack fokuserer på reproducerbare bygg, medan Cabal tilbyr eit meir fleksibelt pakkeadministrasjonssystem.
Vanlege IDE-ar for Haskell-utvikling inkluderer Visual Studio Code, IntelliJ IDEA med Haskell-plugin, og Atom med Haskell-støtte. Desse IDE-ane tilbyr funksjonar som syntaksutheving, feilsøking og integrasjon med GHC.
For å bygge eit Haskell-prosjekt med Stack, vil du typisk opprette eit nytt prosjekt med stack new project-name, og deretter bruke stack build for å kompilere koden. For Cabal, startar prosessen med cabal init for å konfigurere prosjektet, etterfulgt av cabal build.
Haskell blir nytta i ulike domener, inkludert:
Haskell skil seg ut for sitt rein funksjonelle paradigme, sterke statiske typing og late evaluering, som står i kontrast til meir imperativ språk som C++, Java og Python.
For utviklarar som ønskjer å oversette Haskell-kode til andre språk, kan verktøy som hsc2hs lette integrasjonen av Haskell med C-bibliotek. Ulike kilde-til-kilde oversettingsverktøy er tilgjengelege, men hovudsakleg for språk som C og C++. Å oppretthalde kodeklarheit og bruke kommentarar i Haskell kan lette oversettingsprosessen.