Lua er eit lettvekts, høgnivå skriptspråk som er designa hovudsakleg for innebygde system og applikasjonar. Språket blei opprinneleg utvikla i Brasil, og er kjent for si enkelheit, effektivitet og portabilitet. Lua er breitt anerkjent for si bruk i spelutvikling, nettapplikasjonar, og som skriptspråk i ulike programvareplattformer. Det har ein enkel syntaks og kraftige funksjonar som inkluderer førsteklasses funksjonar, lukkingar, og automatisk minnehåndtering.
Lua blei oppretta tidleg på 1990-talet ved den pavelige katolske universitetet i Rio de Janeiro i Brasil. Det første målet med språket var å tilby ei fleksibel og utvidbar skriptløysing for databehandlingsapplikasjonar. Dei originale skaparane—Roberto Ierusalimschy, Luiz Henrique de Figueiredo, og Waldemar Celes—ønska å utvikle eit språk som kunne integrerast enkelt i eksisterande programvare.
I løpet av åra har Lua utvikla seg betydelig samtidig som det har oppretthaldt sine kjerneprinsipp om enkelheit og effektivitet. Den første offisielle versjonen, Lua 1.0, blei lansert i 1993, og påfølgjande versjonar har introdusert forbetringar og nye funksjonar. I 2006 blei Lua 5.1 lansert, som markerte eit viktig milepæl med innføringa av modulsystemet og forbetringar i korutinar. I dag er Lua på versjon 5.4 (frå 2020), som ytterlegare forsterkar sine evner, spesielt innan ytelse og søppelrydding.
Designfilosofien til Lua hentar inspirasjon frå fleire språk som C, JavaScript, og Scheme, men det forblir distinkt i sin lettvektsdesign og førsteklasses funksjonar. Lua er også kjent for sin interoperabilitet med andre programmeringsspråk, som gjer det enkelt å integrere i C, C++, og Java-applikasjonar.
Lua blir hovudsakleg brukt som eit innebygd skriptspråk i applikasjonar, med ei framtredande rolle i spelutvikling gjennom motorar som Unity og Corona SDK. Den lettvekts naturen gjer det ideelt for skyapplikasjonar, nettserverar, og IoT-enheter.
Lua er eit dynamisk typa språk, som betyr at du ikkje treng å erklære datatypen til ein variabel eksplisitt. For eksempel:
x = 10 -- x er eit tal
x = "Hallo" -- No er x ein streng
I Lua er funksjonar førsteklasses verdiar, som betyr at dei kan tildelast variablar, sendast som argument, og returnerast frå andre funksjonar.
function add(a, b)
return a + b
end
sum = add
print(sum(5, 10)) -- Utdata: 15
Tabellar er den primære datastrukturen i Lua, og fungerer som arrayer, ordbøker, og objekt.
myTable = {key1 = "verdi1", key2 = "verdi2"}
print(myTable.key1) -- Utdata: verdi1
Lua støttar lukkingar, som lar funksjonar fange variablane frå sitt omkringliggande miljø.
function counter()
local count = 0
return function()
count = count + 1
return count
end
end
myCounter = counter()
print(myCounter()) -- Utdata: 1
print(myCounter()) -- Utdata: 2
Lua støttar korutinar, som legg til rette for samarbeidande multitasking.
co = coroutine.create(function ()
for i = 1, 5 do
coroutine.yield(i)
end
end)
print(coroutine.resume(co)) -- Utdata: true 1
print(coroutine.resume(co)) -- Utdata: true 2
Lua nyttar metatabellar for å endre oppførselen til tabellar, som gjer det mogleg med operatoroverlasting.
mt = {}
mt.__add = function(t1, t2)
return t1[1] + t2[1]
end
setmetatable(t1, mt)
setmetatable(t2, mt)
print(t1 + t2) -- Utdata: Resultat basert på implementering
Strengbehandling i Lua er enkel, med innebygde funksjonar for operasjonar som samanslåing og mønstermatching.
str = "Hallo, "
str = str .. "Verden!" -- Samanslåing
print(str) -- Utdata: Hallo, Verden!
Lua gir ein enkel feilhåndteringsmekanisme via pcall-funksjonen.
function riskyFunction()
error("Ein feil oppstod!")
end
status, err = pcall(riskyFunction)
print(status) -- Utdata: false
print(err) -- Utdata: Ein feil oppstod!
Lua inkorporerer automatisk minnehåndtering gjennom ein søppelrydder, som hjelper til med å gjenvinne ubrukt minne automatisk.
-- Lua håndterer minne automatisk; ingen eksplisitt håndtering nødvendig
Lua støttar moduler for å hjelpe til med å separere og organisere kode, og forsterkar modulær programmeringspraksis.
-- mymodule.lua
local mymodule = {}
function mymodule.sayHello()
print("Hallo frå mymodule!")
end
return mymodule
-- main.lua
local mymodule = require("mymodule")
mymodule.sayHello() -- Utdata: Hallo frå mymodule!
Lua kan enkelt bli integrert i applikasjonar ved hjelp av sitt C API, som betyr at dei fleste applikasjonar kan kjøre Lua-skript. Lua-tolken er lettvekts og kan utføre skript i alle miljø som støttar C.
Lua kan utviklast effektivt ved hjelp av ulike IDE-ar som:
For å bygge eit prosjekt i Lua, skriv du vanlegvis Lua-skriptene dine, og dersom ein applikasjon bruker Lua-biblioteket, kompilerer du vertskapapplikasjonen som vil kalle Lua-koden. Lua-skriptene blir vanlegvis lagra med filendelsen .lua og utført via kommandolinja med lua script.lua.
Lua blir mykje brukt i:
Lua blir ofte samanlikna med fleire språk:
Lua er spesielt verdsett i situasjonar der storleik og hastighet er avgjerande, noko som gjer det til ein favoritt for spelutviklarar og innebygde system. I motsetning til C++, Java, eller C#, der overhead kan vere betydelig, gjer Lua sin lettvekts natur det mogleg med raskare iterasjonar og mindre ressursforbruk.
Når du oversetter Lua-kode til eit anna språk, er det viktig å huske på:
For tida finst det ingen populære dedikerte kilde-til-kilde oversettingsverktøy for Lua spesifikt, men nokre generiske verktøy som SWIG (Simplified Wrapper and Interface Generator) kan bli brukt for å grensesnitt Lua med C/C++ kodebasar, og tillate ein viss grad av integrasjon eller oversetting mellom dei to språka.