Object Pascal er ein utviding av Pascal-programmeringsspråket som legg til støtte for objektorientert programmering (OOP). Utvikla først på slutten av 1970-talet, integrerer det dei strukturerte programmeringsevnera til Pascal med prinsippa for OOP, som innkapsling, arv og polymorfisme. Object Pascal vart først og fremst popularisert av Delphi IDE (Integrert Utviklingsmiljø) som gjer rask applikasjonsutvikling (RAD) mogleg for Windows OS og andre plattformer.
Object Pascal vart først introdusert på tidleg 1980-tal som ein del av utviklinga av programmeringsspråket som svar på den aukande interessa for objektorienterte konsept. Det originale Pascal-språket vart designa av Niklaus Wirth og vart mykje rost for si klarheit og strukturerte programmeringsegenskaper. Innføringa av OOP til Pascal vart først og fremst driven av Apple, som ønskte å auke Pascals evner for sine Macintosh-system.
På slutten av 1980-talet introduserte Borland Turbo Pascal, som fekk enorm popularitet på grunn av si ytelse og brukervennlegheit. I 1995 lanserte Borland Delphi, eit verktøy for rask applikasjonsutvikling som nytta Object Pascal som sitt programmeringsspråk. Delphi utnytta OOP-funksjonane til Object Pascal, noko som gjorde det mogleg for utviklarar å lage sofistikerte GUI-applikasjonar meir effektivt. Gjennom åra har Delphi tilpassa seg ulike plattformer, inkludert Windows, macOS, iOS og Android, og styrka allsidigheita til Object Pascal.
I dag er Object Pascal framleis i aktiv bruk, først og fremst gjennom Delphi IDE og Embarcaderos RAD Studio. Det har påverka designet av andre språk og utviklingsmiljø, og er framleis eit populært val for utvikling av Windows-applikasjonar og plattformsuavhengige mobilapplikasjonar. Sjølv om det kanskje ikkje er så utbreidd som nokre av dei meir moderne språka, sikrar det robuste fellesskapet og den kontinuerlege støtta frå Embarcadero at det forblir relevant.
Object Pascal forsterkar Pascals syntaks med OOP-konstruksjonar. For eksempel kan klassar og objekt definerast som følgjer:
type
TCar = class
private
FColor: string;
public
constructor Create(AColor: string);
procedure Drive;
end;
constructor TCar.Create(AColor: string);
begin
FColor := AColor;
end;
procedure TCar.Drive;
begin
WriteLn('Bilen køyrer.');
end;
Arv i Object Pascal gjer det mogleg for ein klasse å arve eigenskapar og metodar frå ein foreldrekklasse, noko som fremjar gjenbruk av kode:
type
TSportsCar = class(TCar)
public
procedure Boost;
end;
procedure TSportsCar.Boost;
begin
WriteLn('Auking av fart!');
end;
Polymorfisme gjer det mogleg for metodar å utføre ulike oppgåver basert på objektet som kallar dei. Dette oppnås ved hjelp av metodeoverriding:
procedure TCar.Drive; override;
begin
WriteLn('Bilen racer!');
end;
Object Pascal støttar grensesnitt for å lage kontraktar utan å implementere metodane:
type
IAnimal = interface
procedure Speak;
end;
type
TDog = class(TInterfacedObject, IAnimal)
public
procedure Speak;
end;
procedure TDog.Speak;
begin
WriteLn('Voff!');
end;
Postar i Object Pascal blir brukt for å gruppere relaterte datatypar. Dei kan også inkludere metodar, som minner om klassar:
type
TPoint = record
X, Y: Integer;
function Distance(const Other: TPoint): Double;
end;
function TPoint.Distance(const Other: TPoint): Double;
begin
Result := Sqrt(Sqr(X - Other.X) + Sqr(Y - Other.Y));
end;
Object Pascal tillèt bruk av anonyme metodar for tilbakemeldingar:
procedure ExecuteCallback(Callback: TProc);
begin
Callback();
end;
var
CallbackMethod: TProc;
begin
CallbackMethod := procedure begin WriteLn('Tilbakemelding utført!'); end;
ExecuteCallback(CallbackMethod);
end;
Unntakshandtering er ein integrert del av Object Pascal, som gjer det mogleg for utviklarar å handtere runtime-feil effektivt:
try
// Kode som kan kaste unntak
except
on E: Exception do
WriteLn(E.Message);
end;
Object Pascal støttar generiske, som gjer det mogleg å lage funksjonar og klassar som fungerer med kva som helst datatypar:
type
TStack<T> = class
private
FItems: array of T;
public
procedure Push(Item: T);
function Pop: T;
end;
Eigenskapar gir ein måte å innkapsle tilgangen til felt i ein klasse:
type
TPerson = class
private
FName: string;
public
property Name: string read FName write FName;
end;
Object Pascal støttar typecasting for å konvertere mellom ulike typar på ein trygg måte:
var
Animal: IAnimal;
Dog: TDog;
Dog := TDog.Create;
Animal := Dog; // Implicit casting til grensesnitt
Den primære IDEen for Object Pascal-utvikling er Delphi, som tilbyr eit omfattande sett med verktøy for design, koding og feilsøking av applikasjonar. Andre populære IDEar inkluderer Lazarus, eit open-source alternativ som nært etterliknar Delphis grensesnitt og evner.
Object Pascal blir først og fremst kompilert ved hjelp av Delphi-kompilatoren, som produserer native kjørbare filer for ulike operativsystem. Free Pascal er ein annan kompilator som støttar Object Pascal-syntaks og er mykje brukt i open-source fellesskapet.
Å bygge eit prosjekt i Delphi er enkelt; utviklarar bruker den innebygde Prosjektleiaren for å organisere filer og ressursar. IDEen integrerer byggkonfigurasjon og feilsøkingsverktøy, noko som gjer utviklingssyklusane effektive. I Lazarus blir ei liknande prosjektstruktur brukt, som utnyttar kompilatoren sin for å lage kjørbare binærar.
Object Pascal blir hovudsakleg brukt for å utvikle Windows-applikasjonar, spesielt databasedrevne applikasjonar og GUI-basert programvare. Det blir også brukt i utvikling av mobilapplikasjonar for både iOS og Android, og utnyttar de plattformsuavhengige evnene til Delphi. I tillegg har Object Pascal funne si nisje i spelutvikling og vitenskaplege applikasjonar på grunn av si ytelse og enkel integrasjon med ulike bibliotek.
Når ein samanliknar med språk som C#, deler Object Pascal mange OOP-funksjonar, men har ein enklare syntaks og ein meir rett fram læringskurve. C++ tilbyr meir komplekse funksjonar, som fleirfaldig arv, som Object Pascal ikkje har. Java og Object Pascal vektlegg begge OOP, men Java sitt økosystem og portabilitet er meir omfattande.
Object Pascal kan sjåast på som ein blanding mellom C og C++, som kombinerer den sterke typinga til Pascal med OOP-funksjonar som finst i mainstream-språk. Sammenlikna med Python tilbyr Object Pascal ytelsesfordelar, medan Python har eit meir omfattande bibliotekøkosystem og eit meir dynamisk typesystem.
Språk som Swift og Kotlin er moderne alternativ som tilbyr liknande funksjonar forankra i OOP, med fokus på tryggleik og konsistens.
Det er vanleg å oversette kode frå Object Pascal til andre språk som C# eller Java, men verktøy som Free Pascal Compiler (FPC) kan hjelpe til med slike oversettingar. I tillegg er det begrensa verktøy spesifikt designa for oversetting frå Object Pascal til andre språk, men vanlegvis vil utviklarar manuelt oversette koden, med fokus på å bevare logikken og strukturen medan dei tilpassar seg syntaksen og idioma til målspråket.
Nokre utviklarar utnyttar IDE-funksjonar for kode-refaktorering, men komplekse prosjekt kan krevje tilpassa skript eller verktøy for å hjelpe med oversettingar.