PHP, som står for "Hypertext Preprocessor," er eit open-source skriptspråk for server-sida som er designa primært for webutvikling, men som også kan brukast som eit generelt programmeringsspråk. Det er kjent for sin brukervennlighet og fleksibilitet i å lage dynamiske nettsider, effektivt samhandle med databasar og handtere skjema. PHP kan bli innbedd i HTML og er spesielt godt eigna for webserverar. Frå og med 2023 driv PHP ein betydelig prosentandel av nettsider globalt, inkludert store plattformer som WordPress, Facebook og Wikipedia.
PHP vart opprinneleg oppretta av den dansk-kanadiske programmeraren Rasmus Lerdorf i 1993. Det byrja som eit sett med Common Gateway Interface (CGI) binærar, som Lerdorf brukte for å vedlikehalde sin personlege heimeside. Etter kvart som interessa for hans første prosjekt auka, utvida Lerdorf det til PHP/FI (Personal Home Page/Forms Interpreter) i 1995, som gjorde det mogleg for brukarar å samle inn skjema-data og enklare handtere innhald.
Etter utgjevinga av PHP/FI, fekk språket bidrag frå eit breiare fellesskap, noko som førte til utgjevinga av PHP 3 i 1998, utvikla av Andi Gutmans og Zeev Suraski. Denne versjonen introduserte ein meir robust motor og funksjonar, og la grunnlaget for PHP 4 i 2000. PHP 5 kom i 2004, og introduserte objektorientert programmering (OOP) og PHP Data Objects (PDO) utvidinga for databassamhandling.
Sidan den gong har PHP hatt kontinuerleg utvikling, med PHP 7 som vart utgitt på slutten av 2015, med fokus på ytelsesforbetringar og nye språkfunksjonar. Frå og med 2021 vart PHP 8 utgitt, som introduserte JIT (Just In Time) kompilering, unionstypar, namngitte argument og attributtar, og ytterlegare sementerte sin relevans i moderne webutvikling. PHP fortset å vere ein viktig aktør i landskapet av programmeringsspråk, med eit stort økosystem av rammeverk, bibliotek og fellesskapsressursar.
I PHP blir variablar deklarert med eit dollarteikn ($
) føre variabelnamnet.
$hilsen = "Hallo, Verden!";
PHP støttar både indekserte og assosiative array, som kan halde fleire verdiar.
$frukter = array("eple", "banan", "appelsin");
$assosiativArray = array("namn" => "John", "alder" => 30);
Funksjonar i PHP kan bli definert med function
nøkkelordet, som gjer kodegjenbruk mogleg.
function leggTil($a, $b) {
return $a + $b;
}
PHP har typiske kontrollstrukturer som if
, else
, og switch
for betinget logikk.
if ($alder >= 18) {
echo "Vaksen";
} else {
echo "Mindreårig";
}
PHP støttar ulike løkker, inkludert for
, while
, og foreach
.
foreach ($frukter as $frukt) {
echo $frukt;
}
PHP støttar OOP-konsept, inkludert klassar og objekt.
class Bil {
public $farge;
function __construct($farge) {
$this->farge = $farge;
}
}
$minBil = new Bil("blå");
PHP gir feilhåndtering ved hjelp av unntak med try
, catch
, og finally
.
try {
throw new Exception("Ein feil oppstod");
} catch (Exception $e) {
echo $e->getMessage();
}
PHP tillater inkludering av filer for modulær programmering.
include 'header.php';
PHP gir fleire innebygde variablar kalla superglobale, som er tilgjengelege frå alle omfang.
echo $_POST['brukarnamn'];
Frå PHP 7 og framover kan type-deklarasjonar brukast for å håndtere typesikkerheit.
function sum(int $a, int $b): int {
return $a + $b;
}
Vanlege integrerte utviklingsmiljø (IDEar) for PHP inkluderer PhpStorm, Visual Studio Code, NetBeans, og Eclipse PDT. Kvar av dei gir robuste verktøy for feilsøking, kodefullføring, og prosjektleiing.
PHP er primært tolka, og er avhengig av Zend Engine for behandling av PHP-skript. Det kan bli kjørt i eit servermiljø med programvarestakkar som XAMPP eller LAMP.
Typisk er PHP-prosjekt strukturert i katalogar som inneheld kildefiler, konfigurasjonsfiler, og avhengigheiter. Composer er avhengigheitsforvaltar som vanlegvis blir brukt for PHP-applikasjonar, og forenklar pakkehåndtering og autoloading.
PHP blir primært brukt for skripting på server-sida, men applikasjonane strekker seg til:
Når ein samanliknar med språk som JavaScript, Python, og Ruby, forblir PHP eit populært val for web-back-end utvikling på grunn av sine omfattande bibliotek og rammeverk. Men, medan PHP er eksplisitt tilpassa for webapplikasjonar, blir språk som Python og Ruby ofte brukt for meir generelle programmeringsoppgåver.
Kilde-til-kilde oversetting, eller transpiling, involverer å konvertere kode frå eitt programmeringsspråk til eit anna. Fleire verktøy eksisterer for PHP: