Ruby er eit dynamisk, objektorientert programmeringsspråk kjent for si enkelheit og produktivitet. Det er utforma for å vere intuitivt og gøy for utviklarar, og Ruby legg vekt på menneskeleg lesbar syntaks, noko som gjer det tilgjengeleg for nybyrjarar og effektivt for erfarne programmerarar. Det er eit generelt formål språk, mykje brukt i webutvikling, spesielt med Ruby on Rails-rammeverket, som har påverka landskapet for webapplikasjonar betydelig.
Ruby vart oppretta på midten av 1990-talet av Yukihiro Matsumoto i Japan. Matsumoto hadde som mål å utvikle eit språk som samla dei beste aspekta av hans favoritt programmeringsspråk, inkludert Perl, Smalltalk, Eiffel, Ada og Lisp. Den første offentlege utgjevinga, Ruby 0.95, skjedde i 1995, men det fekk brei merksemd med 1.0-utgjevinga i 1996.
2000-talet markerte eit betydelig vendepunkt for Ruby, spesielt med utgjevinga av Ruby on Rails i 2004 av David Heinemeier Hansson. Rails er eit rammeverk for webapplikasjonar som la vekt på konvensjon over konfigurasjon, noko som gjorde det mogleg for utviklarar å lage webapplikasjonar raskare og meir effektivt. Som eit resultat auka populariteten til Ruby kraftig, og det vart språket som blei valt av oppstartar og webutviklarar.
I dag har Ruby eit livleg fellesskap og eit rikt økosystem av bibliotek og rammeverk. Mens andre språk kan dominere landskapet for webutvikling, forblir Ruby relevant, spesielt for rask applikasjonsutvikling og prototyping. Språket fortset å utvikle seg, med den nyaste stabile versjonen som er 3.1.2, som inkluderer ytelsesforbetringar og nye funksjonar retta mot å optimalisere utviklaropplevinga.
Ruby er eit reint objektorientert språk, som betyr at alt i Ruby er eit objekt, inkludert grunnleggjande datatypar som heiltal og strenger.
class Dog
def bark
"Woof!"
end
end
dog = Dog.new
puts dog.bark # Utdata: Woof!
Ruby bruker dynamisk typing, som gjer at variablar kan halde kva som helst av datatypar utan eksplisitt typeerklæring.
x = 10
x = "Hello" # Ingen typeerklæring nødvendig
Ruby støttar blokker og iteratorar, som er essensielle for funksjonell programmering og handtering av samlingar enkelt.
[1, 2, 3].each do |number|
puts number
end
Ruby tillèt inkludering av moduler i klassar, noko som gjer kodegjenbruk og mixins mogleg.
module Swimmable
def swim
"Eg kan svømme!"
end
end
class Fish
include Swimmable
end
Ruby gir ein robust mekanisme for unntakshandtering ved å bruke begin, rescue og ensure nøkkelord.
begin
1 / 0
rescue ZeroDivisionError
puts "Kan ikkje dele med null."
end
Syntaksen til Ruby er utforma for å vere behageleg å lese og skrive, og liknar ofte på naturleg språk.
if x > 10
puts "Større enn ti"
else
puts "Ti eller mindre"
end
Ruby bruker duck typing, som gir meir fleksibilitet ved å fokusere på om eit objekt kan svare på ein metode, i staden for klassen.
def quack(animal)
animal.quack if animal.respond_to?(:quack)
end
Funksjonar i Ruby er førsteklasses borgarar, noko som gjer at dei kan bli tildelt variablar eller sendt som argument.
def greet
"Hallo"
end
hello = method(:greet)
puts hello.call # Utdata: Hallo
Ruby tillèt metodar å ha standardparametrar, noko som forenklar metodekall.
def greet(name = "Verden")
"Hallo, #{name}!"
end
puts greet # Utdata: Hallo, Verden!
puts greet("Ruby") # Utdata: Hallo, Ruby!
Ruby inkluderer ein kortfatta ternær operator for betingingsuttrykk.
status = (x > 10) ? "Større" : "Mindre"
puts status
Ruby er først og fremst tolka, noko som betyr at det utfører kode linje for linje. Den mest brukte tolken er CRuby (MRI), medan andre implementasjonar som JRuby (Ruby på Java-plattformen) og Rubinius også eksisterer.
Nokre populære integrerte utviklingsmiljø (IDE-ar) for Ruby inkluderer:
Ruby bruker Bundler for å handtere gem-avhengigheiter, og ein typisk prosjektstruktur kan inkludere ein Gemfile der alle avhengigheiter er spesifisert. For å lage eit Ruby-prosjekt, følg desse stega:
bundle init for å opprette ein Gemfile.bundle install.app.rb eller liknande.Ruby blir mest merkbart brukt i webutvikling, spesielt med Ruby on Rails-rammeverket, for å lage databasebaserte webapplikasjonar. Andre merkbare applikasjonar inkluderer:
Ruby deler likskapar og forskjellar med fleire programmeringsspråk:
C# og Java: Som desse språka er Ruby objektorientert, men Ruby er meir dynamisk og fleksibelt på grunn av duck typing og enklare syntaks.
Python: Både Ruby og Python legg vekt på lesbarheit og enkelheit. Likevel blir Ruby sin syntaks ofte rekna som meir elegant, medan styrken til Python ligg i sine omfattande bibliotek og fellesskapsstøtte.
JavaScript: Ruby sin objektorienterte tilnærming står i kontrast til JavaScript sin prototype-baserte modell. Ruby gir fleire innebygde funksjonar tilpassa webutvikling, spesielt med Ruby on Rails.
C++ og Rust: Begge språka prioriterer ytelse og systemnivå programmering, medan Ruby fokuserer på brukervennlegheit og rask utvikling, og ofrar noko ytelse i prosessen.
PHP: Mens både Ruby og PHP er populære for webutvikling, tilbyr Ruby, spesielt med Rails, ein meir strukturert og elegant tilnærming samanlikna med PHP sin meir prosedyrebaserte stil.
For utviklarar som ønskjer å oversette Ruby-kode til eit anna språk, er det viktig å forstå paradigma til begge språka involvert. Ruby sin objektorienterte, dynamiske og uttrykksfulle syntaks har kanskje ikkje alltid direkte ekvivalentar i statisk typete språk som C++ eller Java. Utviklarar bør fokusere på å identifisere kjerne-logikk og funksjonalitet i staden for å prøve å gjere 1:1 oversetting av syntaks.
Mens direkte kilde-til-kilde oversettingsverktøy for Ruby spesifikt kan vere avgrensa, kan nokre verktøy og bibliotek, som "R2C" for å konvertere Ruby-skript til C eller LLVM-baserte mål, hjelpe til med å produsere meir effektiv kode. I tillegg kan bruk av transpilerar for breiare scenario, som å konvertere Ruby til JavaScript (for eksempel Opal), også vere nyttig i visse samanhengar.