Scala er eit høgnivå programmeringsspråk som kombinerer funksjonell og objektorientert programmering. Det blei utvikla for å ta tak i svakheitene i Java ved å tilby konsis syntaks, kraftige abstraksjonar, og eit rikt sett av funksjonar som gjer det eigna for moderne programvareutvikling. Scala køyrer på Java Virtual Machine (JVM) og kan samhandle med Java, noko som gjer det mogleg for utviklarar å nytte eksisterande Java-bibliotek samtidig som dei får fordelane av Scalas uttrykksfulle syntaks og avanserte funksjonar.
Scala blei oppretta av Martin Odersky ved EPFL (École polytechnique fédérale de Lausanne) i Sveits. Utforminga blei påverka av behovet for eit språk som kombinerte dei beste aspekta av objektorientert og funksjonell programmering, noko som førte til lanseringa i 2003. Namnet "Scala" står for "skalerbart språk," som reflekterer evna til å vekse med behova til utviklarar.
Scala fekk popularitet spesielt etter introduksjonen av Play Framework i 2009, eit rammeverk for webapplikasjonar som forenklar utviklinga av applikasjonar med Scala. Introduksjonen av Apache Spark, eit rammeverk for behandling av store datamengder skrive i Scala, auka ytterlegare synlegheita i programvareindustrien. Gjennom åra har Scala utvikla seg betrakteleg, integrert funksjonar frå andre programmeringsspråk og dyrka eit livleg fellesskap rundt seg.
I dei seinare åra har Scala fortsatt å tilpasse seg, med lanseringa av Scala 3 (også kjent som Dotty) i mai 2021, som inkluderte betydelige språkforbetringar som eit nytt typesystem og forbetra metaprogrammeringskapasitetar. Scala-økosystemet omfattar no eit breitt spekter av bibliotek og rammeverk som aukar bruksområdet på tvers av ulike domener, inkludert dataanalyse, webutvikling og mikrotjenester.
Scala har eit sterkt statisk typesystem, som gjer tidleg oppdaging av feil mogleg og gir typeinferens som hjelper til med å redusere boilerplate-kode. For eksempel:
val greeting: String = "Hallo, Scala!"
Funksjonar i Scala er førsteklasses borgarar, noko som gjer funksjonell programmering mogleg. Du kan sende funksjonar som parameterar eller returnere dei frå andre funksjonar:
def add(x: Int, y: Int): Int = x + y
val sum = (a: Int, b: Int) => add(a, b)
Case-klasser i Scala gir ein konsis måte å lage immutable datastrukturar på og implementerer automatisk metodar som equals() og hashCode():
case class Person(name: String, age: Int)
val p = Person("Alice", 30)
Scala støttar kraftig mønster matching, som gjer det mogleg å dekonstruere datastrukturar og forenkle kontrollflyt:
def describe(x: Any): String = x match {
case 0 => "null"
case _: Int => "heiltal"
case _: String => "streng"
case _ => "ukjend"
}
Traits i Scala er liknande grensesnitt i Java, men kan inkludere metodeimplementasjonar. Dei gjer fleire arv mogleg:
trait Greeter {
def greet(): Unit = println("Hallo!")
}
class EnglishGreeter extends Greeter
Scala har innebygd støtte for Option-typen, som representerer ein verdi som kanskje eksisterer eller ikkje, og hjelper til med å unngå nullpeikarunntak:
def findPerson(name: String): Option[Person] = ...
Scala tilbyr eit rikt samlingsbibliotek som inkluderer mutable og immutable samlingar, noko som gjer datamanipulering enkel:
val numbers = List(1, 2, 3, 4)
val doubled = numbers.map(_ * 2)
Implicits gir auka fleksibilitet i funksjonskall ved automatisk å gi parameterar når det er nødvendig:
implicit val defaultGreeting: String = "Hallo!"
def greet(implicit greeting: String) = println(greeting)
For-comprehensions i Scala forenklar arbeidet med samlingar og monadar, som Option, og gir elegant syntaks for kjeding av operasjonar:
for {
x <- Option(1)
y <- Option(2)
} yield x + y
SBT (Simple Build Tool) er det de facto byggverktøyet for Scala, som gjer det mogleg med prosjektstyring, avhengigheitsløysing og kjøring av testar:
name := "MyScalaProject"
version := "0.1"
scalaVersion := "2.13.6"
libraryDependencies += "org.scala-lang" % "scala-library" % "2.13.6"
Scala køyrer på JVM, noko som betyr at det kan dra nytte av det omfattande Java-økosystemet og kan bli hosta på alle plattformer som støttar Java.
Vanlege IDE-ar for Scala-utvikling inkluderer IntelliJ IDEA (med Scala-plugin) og Eclipse med Scala IDE-plugin. Begge IDE-ar tilbyr funksjonar som kodefullføring, feilsøking og integrert SBT-støtte for å forbetre utviklingsopplevinga.
Scala har sin eigen kompilator, som kan kompilere både Scala- og Java-kode. Den typiske tilnærminga til å bygge eit Scala-prosjekt nyttar SBT, som gjer det mogleg med inkrementell kompilering og avhengigheitsstyring. Slik kan du opprette eit prosjekt:
build.sbt.build.sbt.src/main/scala-katalogen.Scala blir mykje brukt til å bygge ulike applikasjonar, inkludert webapplikasjonar, databehandlingsrammeverk (som Apache Spark), og distribuerte system. Den kombinasjonen av funksjonelle og objektorienterte funksjonar gjer det spesielt godt eigna for prosjekt som krev samtidige og skalerbare løysingar, som mikrotjenestearkitekturar.
Scala kan samanliknast med ulike språk basert på spesifikke funksjonar og paradigmer:
Scala integrerer funksjonelle programmeringskonsept som ikkje er til stades i Java, som førsteklasses funksjonar, mønster matching, og case-klasser. I tillegg fører Scalas konsise syntaks ofte til færre linjer med kode samanlikna med Java.
Pythons dynamiske typing står i kontrast til Scalas statiske typing, noko som fører til ulike strategiar for feilhåndtering. Scalas ytelsesfordelar på JVM oppveier ofte Pythons brukervennlegheit i raske skripting-scenario.
Kotlin, liksom Scala, køyrer på JVM og er designa for å forbetre Java. Kotlin fokuserer meir på interoperabilitet med Java og ein meir strømlinjeforma syntaks, medan Scala tar ein meir omfattande funksjonell tilnærming.
Både Scala og Go støttar samtidighet, men gjer det på ulike måtar. Go bruker goroutines og kanalar, medan Scala utnyttar Aktørmodellen gjennom bibliotek som Akka. Scalas multiparadigme-natur tilbyr meir fleksibilitet når det gjeld programmeringsstilar.
Når ein oversetter Scala-kode til andre språk, bør ein fokusere på å identifisere ekvivalente konstruksjonar i målspråket. For eksempel, vurder korleis Scalas Option-type oversettes til nullable-typar i språk som Kotlin eller TypeScript.
Flere verktøy og bibliotek har blitt utvikla for å lette kilde-til-kilde oversettingar, som: